Kjeungskjær fyr
-En vokter i leia siden 1880-

Teksten er skrevet av Terje Sørensen og tatt fra Yrjar Heimbygdslags hjemmesider, i likhet med bildene

Mellom Storfosna og fastlandet i Ørland ligger det mange holmer og skjær som gjør farvannet urent, og dermed usikkert å ferdes i. Derfor ble det for budsjetterminen 1877/78 foreslått i opprette et fyr på Kjeungskjær. Et fyranlegg der ville utvilsomt gjøre det lettere å seile nattestid. I 1880 ble prosjektet tatt opp til bevilgning med en kostnadssum på 44 000 kroner. Det offentlige kjøpte deretter Kjeungskjær og holmen Store Kjeungen (Naustholmen) for 600 kroner.Stedet fikk navnet Kjeungskjær fyr, gnr-73, bnr.8.

Kjeungskjær fyr var den femte fyrstasjonen som ble bygd i Sør-Trøndelag,- etter Agdenes fyr (1804), Terningen Fyr (1833), Børøyholmen fyr (1874) og Halten fyr (1875). Byggeplassen på Kjeungskjæret ble ansett som vanskelig fordi den var overflødd ved høyvann. Derfor måtte det først støpes en tilstrekkelig høy og solid betongfot. Selve tårnet fikk en særegen åttekantet utforming, og det ble bygd i tre etasjer. Steinen til tårnet ble sprengt ut og tatt fra den nordligste holmen og fraktet over med slepeprammer. Taket over de trehovedetasjene var av en spesiell konstruksjon, som ikke ellers var brukt i fyrvesenet. Det bestod av jernplater som hvilte på T-bjelker og var levert fra Akers mek. Værksted i Kristiania.

Nederst i tårnet var det kjellerrom med oljetank og vanntank for oppsamling av regnvann fra takrennene. Kjellerrommet inneholdt dessuten en vedbod. Brenselet som ble brukt til oppvarming av rommene i fyret var forresten ikke bare ved, men etter hvert også torv, kull og koks. Etasjene over tårnfoten fikk kjøkken, fem små rom og et eget vaktrom. I tårnhuset helt øverst ble det satt inn et fyrapparati en sylindrisk tårnlykt, Den kom til å rage litt over toppen på selve fyrbygget.

Kjeungskjær fyr ble første gang tent den 20. september 1880. Den årlige brenntiden skullevare fra 21. juli til 16. mai.

kjeungen01.jpg

"Holmen var sprengt ut og frakta i pram, betong og stein oppå stein"
 

kjeungen02.jpg

Av forandringer som har skjedd med fyret siden det ble tent, kan nevnes et bislag. Det ble støpt inntil tårnfoten i 1882. Samme år fant man det best å bygge en mur av gråstein for å verne fyret når det var uvær og høy sjøgang. I 1906 ble fyrtårnet gjort tre meter høyere, og dets nye totalhøyde ble 20,6 meter over havflaten ved middels høyvann. Ved ombyggingen ble det opprinnelige jerntaket som på et par tiår hadde fått store lekkasjer og blitt temmelig rustent, byttet ut med et godt drevet planketak som ble tekt med skiferstein. Et nytt 4-ordens fyrapparat ble plassert i den sylindriske lykten på toppen av tårnet. Etter ombyggingen kom fyret til å inneholde hele sju rom og kjøkken, samt vaktværelse under tårnhuset. Med tiden ble også bad og vannklosett installert, og en tidligere håndpumpe ble byttet ut med vannkraner. Det var ingen kai på Kjeungskjær før 1938. Til da måtte båten som var til bruk for fyrbetjeningen, heises opp i davitene som var festet i selve fyrveggen. Men nå ble et lite betongnaust på Kjeungen like nord for fyret, og en landgang fra landingskaret inn til dette naustet ble også anlagt på den tiden.

Betjeningen på fyret skulle etter bestemmelsene bestå av «en fyrvokter med husstand». Forutsetningen var altså at fyrvokteren skulle bo der fast sammen med sin familie. Fyret ble nok betegnet som enmannsbetjent, men det var sett på som en selvfølge at fyrvokterens kone også skulle ta sine vakter på stasjonen. Hun var likevel ikke nevnt og stod heller ikke på noen lønningsliste.

Men i 1939 fikk fyrmesteren på Kjeungskjær et skriv fra Fyrdirektøren. I skrivet stod det: «De underrettes herved om at Handelsdepartementet har samtykket i at De tilståes et beløp på kr.60,- pr. måned i tlden fra 1/10 til 31/3 for at De kan skaffe Dem hjelp til vaktholdet ved fyret under Deres hustrus sykdom. De bes gi underretning hertil hvem De kommer til å anta som hjelp ved vaktholdet ved fyret, hans navn og alder. Det beløp som De er tilstått, vil bli sendt Dem i månedlige bidrag, og det skal hver måned sendes inn kvittering fra vedkommende person at han har mottatt beløpet.»

kjeungen04.jpg
kjeungen03.jpg

"Rakrygga, storslått, alein"
 

I realiteten ble det i perioder lite bruk for alle rommene som var tiltenkt en barnefamilie. Flertallet av fyrvoktere var tidligere skipskapteiner som hadde gått fra borde og søkt seg fyrvoktertjeneste for å tilbringe sine siste arbeidsår «på fast grunn».De kunne derfor være godt oppe i årene, og eventuelle barn var kanskje for lengst voksne og hadde flyttet ut. Men det fantes flere unntak fra dette.

Den 24. mai 1948 skrev Fyrdirektøren i en melding til fyrvokteren på Kjeungskjær: «En vi hermed meddele Dem at Fyrdirektøren har satt fram forslag om at Kjeungskjær snarest omgjøres til fyrstasjon uten familiebolig. Fyrbetjeningens størrelse vil samtidig bli forandret således at den kommer til å bestå av fyrmester, 1 assistent en res.ass. i 6 mndr. Fritørn for fyrbetjeningen vil bli ordnet som hittil ved fyrstasjoner uten familiebolig. Fyrbetjeningen vil ved denne ordningen få 300 kroner pr. år i husleie-godtgjørelse og 2,50 kroner eller 2,00 kroner pr. dag for henholdsvis gifte og ugifte for fordyret kosthold under tjenestegjøring.» Fyrdirektøren opplyste videre at en ikke kunne utvide fyrbetjeningens størrelse før familien var flyttet i land. Etter at nyordningen trådte i kraft og Kjeungskjær fyr gikk over til å bli en såkalt tørnstasjon, bemannet fyrbetjeningen fyret på skift og hadde perioder på land innimellom. Betjeningen la selv opp turnusordningen. Den var så fleksibel at det gikk an å bytte vakter etter behov eller skjønn.

Fyret ble knyttet til det lokale kraftnettet via en utlagt strømkabel i 1965. Om strømmen falt ut, hadde fyret som reserve et dieselaggregat plassert i et eget maskinrom i tårnfoten. Fordi sjøen flere ganger tok med seg treplankene som utgjorde konstruksjonen,ble det så sent som i 1980 støpt et betongdekke som erstatning.

I 1987 ble Kjeungskjær automatisert og avfolket. Det særegne fyret ble ansatt for å være verneverdig, og 13 år senere ble selve fyret og alle bygningene fredet av Riksantikvaren. En del av vedlikeholdet av bygningsmassen ble etter avtale av 26. august 1999 overtatt av Kjeungen kystlag, stiftet 1987, altså samme år som Kjeungskjær fyr ble automatisert. Etter avtale med Kystverket skal kystlaget stå for mindre oppussing av fyret. Laget har bruksrett til fyret uten å betale vederlag for det, men har på den annen side tilsynsplikt til den nedlagte fyrstasjonen.